«Hvordan arbeides det med interkulturell kompetanse i klasserommet?»

Da har vi kommet til fjerde og siste uke i praksis, tiden har gått så alt for fort. Denne uken har praksisgruppen besmt at vi vil skrive blogginnlegg om hvordan det arbeides med interkulturell kompetanse i klasserommet og generelt på skolen. Vi hadde en samtale med praksislærerne våres om dette emnet. Vi spurte om hva dem gjorde i forhold til dette og litt generelt hva skolen arbeider med i forhold til interkulturell kompetanse.

«Departementet mener en flerkulturell skole er kjennetegn ved et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet blant elever, foreldre og lærere som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne i skolen ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet»(Spernes 2012:55).

Interkulturell kompetanse på skolen
Når vi kommer inn i hallen på skolen er det en krukke med flagg fra de landene skolen representerer og det står «velkommen» på de ulike språkene. Dette er med på å skape et godt førsteinntrykk av skolen og skolen som en interkulturell arena. Praksislærerne forteller videre at skolen har noe som heter SNO og GNO. SNO er særskilt norskopplæring og GNO er grunnleggende norskopplæring. SNO er for elever med skrive- og lesevansker som har norskundervisning i grupper men trenger ekstra hjelp. For å få det beste læringsutbytte for elevene brukes det tospråklige lærere. Mens GNO er elever med enda større lese- og skrivevansker som har egen læringsplan som er delt inn i nivå 1-3. Elever som blir tatt opp til GNO har krav på fem GNO-timer pr. Uke, det er ihvertfall det som står på papiret men hva som skjer i praksis er noe helt annet.

Interkulturell kompetanse i klasserommet
Hvordan lærerne jobber med interkulturell kompetanse i klasserommet er forskjellig og det jobbes svært lite med det. I løpet av perioden i praksis har vi ikke sett noe som har noe med interkultrell kompetanse å gjøre. Vi måtte derfor spørre lærerne om hva dem arbeidet med, eller hva de burde arbeide med. Begge lærerne var 100% ærlige og fortalte at de jobbet alt for lite med dette og at de kunne bli mye flinkere til det. Men noe de hadde arbeidet med var: de pratet om de ulike høytidene i de ulike religionene som klassen representerte, hadde alfabetet og tallene fra 1-10 på de ulike språkene. I forbindelse med FN arbeider skolen/klassen med interkulturell kompetanse, tema er da barne- og menneskerettigheter. Da presenterer de landene i klassen med bilder, sang, matretter og elevene fra et annet land kan ha med seg noe å vise frem.

Etter det jeg har observert er det prioriteringer og økonomi som spiller en stor rolle, det største problemet er at lærerne som bl.a. Skal ha SNO og GNO timer blir satt inn som vikarer i andre klasser pga mangel på lærere. Det virket som om skolen hadde en dårlig uvane med å prioritere andre ting foran SNO og GNO timene. Tilbake til klasserommet, lærerne nevnte at det må være ok for elevene fra andre land å representere landet deres. De fleste vil helst bli sett på som norsk og syntes det er ubehagelig å bli minnet på at de kommer fra et annet land. Dette kan være med på å dempe «undervisningen» om interkulturell kompetanse. En annen faktor som er med på å påvirke dette negativt er lærerens faglig informasjon på de ulike landene, læreren må sette seg inn i stoffet og planlegge undervisningen på en helt annen måte. Dette er noe som lærerne ikke bruker tid på og derfor blir det mindre prat om interkulturell kompetanse i klasserommet.

Har dere sett noen tegn på interkulturell kompetanse på praksisskolen deres?