Barne- og ungdomslitteratur

Hva er barnelitteratur
Barnelitteratur har det særpreg at det er en voksen som skriver og at mottageren er en annen aldersgruppe enn barnet. 

Ulike begreper

• Adaptasjon i barnelitteratursammenheng ikke et medie til ett annet men en alder til en annen. Adaptasjon vil si at man tilpasser teksten til leseren/barnets språk og verden - tilpasning til barnet.

• Ambivalente barnebøker kalles også for allalderslitteratur. Det betyr ikke at de har en målgruppe som er bare skrevet til en bestemt alder men som kan leses av flere målgrupper. Eks Brødrene Løvehjertet.

• Den dobbelte stemme er på en måte selve fenomenet. Den dobbelte stemme kan ha "dobbeltstemme", kan si noe til barn og voksne. Kan både snakke til barn og voksne, det som åpner seg for barnet og det voksne leser ligger ikke på lik linje. De oppfatter ulike ting ved boken. Eks Brødrene Løvehjertet. Automone kunskbegrepet er viktig for barn, oppleve at boken er ordkunst, fortellerkunst. mens før var det viktig at barnelitteraturen bare formidlet et budskap, moral. Den dobbelte stemme er når boka snakker til barnet og den voksne(to målgrupper/lesegrupper), flere nivåer i teksten - perspektivene i teksten kolliderer ikke, ambivalent/ambivalens(taler med to tunger).

• Redundans det gis mer informasjon enn det som er nødvendig, tydelighet(overtydelighet), redundans betyr overflødighet, høy redundans: lesere uansett nivå klarer å følge med og forstå det som blir fortalt. Det motsatte av redundans kan for eksempel være ironi.

• Implisitt leser et slags bilde av en ideell leser, den forfatteren "styrer etter" når han skriver, voksne forfattere skriver seg ofte tilbake til "barnet i seg". "Broren til målgruppen", den vi tenker at leser boka.

• Implisitt forfatter de verdiene og de holdningene som ligger innbakt i fortellingen, viktig å skille mellom forfatter og forteller!, for sterke forbindelseslinjer mellom biografisk forfatter og tekst svekker tekstens allmennmenneskelige dimensjoner.

• Fortelleren 1.personsforteller - alle begivenheter er filtrert gjennom en bevissthet(jeg,vi). 3.personsforteller - den klassiske episke fortellermåten("det var en gang en bonde som hadde fem barn"), (han, hun, det, de). Personal - autoral: autoralt allvitende(den allvitende forteller - forfatteren er flue på veggen). Autoralt refererende(sagalitteratur).

Realistiske fortellingen for barn

• Den episodisk hverdagsskildring - da kan man lese ett kapitell hver kveld(episoder).

• Den psykologiske barneromanen - indre spenning, identitet.

• Den problemorienterte barnefortelling

Fantastiske fortellingene for barn

• Samlebetegnelse for tekster som bryter med "det sannsynlige".

• Eventyr, myter, fabler, moderne science fiction, absurd litteratur.

• Forflytting til en annen verden, nonsensfortelling, fortellinger om mystiske land, den fantastiske i det realistiske.

• Fantastikkens funksjon - vi leser for å skape distanse(fra vår verden til det vi leser), maskerer konkret utgangspunkt, skaper nødvendig distanse, nøytralt rom, terapeutisk funksjon, tydeliggjøring/understreking av de forholdene en vil ha frem, forstørre og overdrive.

Generelt

Sender(forfatter): voksen -> Tekst(bok, med barn som implisitt leser) -> Mottager(leser): barn, men via voksen som kjøper/låner).
Barnelitteatur er altså voksnes ideer om hva barn kan forstå og om hva som kan more/glede/være til gagn for dem.
Barnet(den implisitte leser) har: 1)begrensede kunnskaper og erfaringer, 2) ikke ferdigutviklede evner, 3)beskyttelse og oppdragelse/sosialisering som fremste behov, 4) potensiale for åndelig utvikling/vekst
SIRKELBEVEGELSE - Mønsteret i tradisjonelle "gammeldagse" fortellinger for barn: hjemme(trygt men kjedelig) -> borte på avstand(spennende, fristende) -> borte i realiteten(farlig, truende, ubehagelig) -> hjemme igjen(erkjennelse/lærdom/moral: hjemme best).
LINEÆR BEVEGELSE - Alternativ mønster: hjemme(tilstand av lykke og trygghet, eller det motsatte), -> borte(hovedpersonen "tvunget" til oppbrudd), -> nytt hjem(oppnåelse av lykke og trygghet).