Tiden
etter Jonatans død var tung for Karl, han lå for det meste på
slagbenken og gråt ned i puta. Men en dag kom det en hvit due
gjennom vinduet, det var akkurat som om Karl hørte stemmen til
Jonatan. Karl ble fortalt at han måtte skynde seg til Nangijala, alt
var like vakkert som Jonatan hadde fortalt. Karl skrev ned adressen
der Jonatan bodde: Brødrene
Løvehjertet, Ryttergården, Kirsebærdalen, Nangijala.
I
to måneder ventet Jonatan på å dra til Nangijala, men en kveld var
han sikker. I natt kom det til å skje, han bare visste det. Han
skrev en lapp til moren sin «Ikke gråt, mamma! Vi ses i
Nangijala!». Når Karl endelig kom til Nangijala fant han fort frem
til Ryttergården hvor Jonatan bodde, nede ved elven satt Jonatan.
Alt var perfekt for Karl nå, han bodde på et mye bedre sted enn
jorden sammen med sin beste bror. Men ting var ikke akkurat som Karl
hadde blitt fortalt, en dag kom det frem at en som het Tengil hersket
over Klungerdalen. Tengil og hans menn hadde tatt Orvar, han var venn
med Jonatan og de andre i Kirsebærdalen. Jonatan reiste til
Klungerdalen for å redde ut Orvar fra Katlahulen, det viser seg og
ikke være enkelt. Jonatan må for det første gjemme seg under hele
turen og oppholdet i Klungerdalen, for alle visste hvem Jonatan
Løvehjertet var og det var over 100 menn som letet etter han.
Jonatan bor hos Mattias i Klungerdalen, plutselig en dag dukker Karl
opp. Etter en stund bestemmer begge seg for å reise å redde ut
Orvar, etter mye kamp klarte endelig brødrene Løvehjertet å redde
ut Orvar. De drepte slemme Tengil og hans menn, til og med dragen
Katla. Men Jonatan hadde fått litt av flammen til Katla på seg, og
de som får flammen fra Katla på seg blir gradvis lammet. Fortellingen avsluttes med at Jonatan ber Karl ta han på ryggen og hoppe ned fra en klippe. Da ser de lyset og vips er de kommet til Nangilima sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar