Grunnleggende lese- og skriveopplæring

I høst hadde vi begynneropplæring i lese- og skriveopplæring, da fikk vi en kort innføring i emnet. Nå er fire økter til med emnet unnagjort og vi har fått en mer grunnleggende innføring i lese- og skriveopplæring. Jeg vil repetere noen begreper fra høst, sånn for min egen del.

-          Avkoding er den tekniske siden ved lesing. Det er da barnet knytter lyd – bokstav – ord.

-          Automatisert avkoding gjør avkodingen automatisk. Er avhengig av tre faktorer: 1)sikkert og automatisert bokstavkunnskap, 2)analyse og syntese, 3)korttidsminne.

Under automatisert avkoding har vi to metoder: 1) analytisk(HELMETODE) metode er det vekt på forståelse og en analyse av skriftspråket. Under denne metoden begynner eleven å få en forståelse av ordene, de får forståelse av helordlesing. Eleven forstår eks at det står melk på melkekartongen(top down).

Syntetiske metode(DELMETODE) i skolen starter man alltid med denne metoden. Er når du begynner med hver enkel bokstav, morfemer – grafemer, kan kalles for delmetode eller lydmetode. Man går fra lyd - stavelse - ord – setninger(bottom up).

-          Skriveutviklingen består av flere faser: skrible, bokstavutforsking, helordskriving, fonologisk skriving og ortografisk skriving.

-          Leseutviklingen består av flere faser: pseudolesing, liksomlesing, helordlesing, fonologisk lesing og ortografisk lesing.

Dette var en kort oppsummering av høstens forelesning, nå vil jeg ta for meg nye begreper fra vårens forelesning.

LTG metoden består av samtalefasen, dikteringsfasen, arbeidsfasen, repetisjonsfasen og etterbehandlingsfasen.

Språklig bevissthet

-          Fonologisk bevissthet er kunnskap og lydstrukturer i språket. Da skjønner eleven at det er en sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet.

-          Morfologisk bevissthet er å forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord. Er kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene.

-          Syntaktisk bevissthet er å kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger. SVO-syntaks i det norske språket, syntaktisk analyse osv.

-          Pragmatisk bevissthet det har å gjøre med hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger. Språk som handling.

Å lese – hva er det?

-          Kognitive teorier tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser: 1)avkoding består av å kjenne igjen ord. To mulige veier inn i leksikonet: fonologiske strategier og ortografiske strategier(rettskriving). Automatisering er en automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon. En kontrollert prosess krever at vi retter oppmerksomheten mot de som foregår. 2)forståelse er når leseren selv må bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten.

-          Utviklingsorienterte teorier: lesing – en ferdighet som utvikler seg.

-          Sosiokulturelle teorier bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket sin rolle, samtale sin rolle, «jevnalderlæring» og nærmest utviklingssone er viktige begreper og prinsipper. Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å knekke koden. Meningsskaping og identitetsbygging.

Leseutviklingens fem dimensjoner

Fonologisk bevissthet - rim, stavelser, identifikasjon av lyder, syntese, analyse, fonemaddisjon- og subtraksjon, fonembytte, hemmelig språk.

Ordavkoding - bokstaver, lese eget navn og andre kjente navn som ordbilder, flere ordbilder, lese begynnelsen – gjette, småord, tostavelsesord, konsonantforbindelse, ikke lydrette ord, øve på de fleste vanlige ord.

 Leseflyt - ord, enkle setninger, lengre setninger, korrigere feillesinger, tegneserier, hel bok med tekst og bilder, hel bok med færre bilder, tv-teksting.

Leseforståelse - ord, setning, enkle tekster, samtaler – stille spørsmål, erfaringer – tidligere kunnskap, trekke beslutninger, følger instrukser og anvisninger, rød tråd, overvåker egen lesing, leser kritisk og reflekterende, leser engasjert og lenge.

Leseinteresse- høre eventyr og fortellinger, låne bøker, velge lesing, vet om boktitler og forfattere, tar initiativ til leseaktiviteter, forteller og kommenterer ofte det som står i avisen.

 

Dette var som sagt en kort oppsummering av emnet lese- og skriveopplæring. Jeg syns dette emnet er kjempe spennende og gleder meg til å se mer av dette ute i praksis.

 

E.